 | |
Ikke dra fra Island uten å ha prøvd lammekjøttet. | |
Store forandringer
Islandske mattradisjoner har forandret seg drastisk de siste 70-80 åra. Før krigen var dette folket så fattig at tradisjonell mat besto av saltet eller røkt kjøtt og fisk, råtten hai(!) og syrnede melkeprodukter. Den største utfordringen var å tilberede mat som kunne lagres over vinteren.
Men tidene har virkelig forandret seg. De siste årene har islandske restauranter blitt bedre og bedre, og det islandske kokkelandslaget har hevdet seg sterkt i internasjonale konkurranser. Noen av råvarene man får på Island er fantastisk ferske – som for eksempel utvalget av fisk og sjømat. Islendingene vet også hvordan de skal behandle et lammelår, og lammekjøttet er rent og ferskt. Verd å merke seg er også gulrøttene som er dyrket på øya, som har en egen, søtaktig smak.
Islendingene liker å skryte av merkelige mat-tradisjoner, som råtten hai (servert med brennivin for å døyve lukt og smak..) og syltede saue-testikler, som fortæres under den årlige Thorrablot-festen i februar. Selv om disse matrettene nok vil gi noen imaginære viking-hår under vesten, er rettene langt fra daglig islandsk kost a la 2002.
| |
 | | | På Svarta Kaffid får du suppe i brød og øl til en god pris! |
Tradisjon for pølser
Nei, dersom du vil ha en ekte smak av Island, må du spise som en islending. Det betyr hjemmelaget mat, men også gjerne en tur til gatekjøkkenet på formiddagen eller etter en travel natt på byen. For hva er et besøk på Island uten pulsu med øllu og en boks malt. ”Pølse med alt” er en islandsk spesialitet og fås på hvert gatehjørne i Reykjavik til rundt 15 kroner. Produktet består av en islandsk pølse i brød, med stekt løk, rå løk, remulade, ketchup og sennep. Malt-ølet er et alkoholfritt øl som produseres av et bryggeri med navn etter Egil Skallagrimsson, den islandske skalden fra 900-tallet. Å sette Egil Skallagrimssons navn på et alkoholfritt øl er omtrent som å kalle opp en fredspris etter Osama bin Laden, men det får være en annen sak.
I dagens islandske kosthold aner man fortsatt fortidens tradisjoner. I tillegg kan man se en ny generasjon mat, etter hvert som utvalget i butikkene blir bedre og strømninger fra utlandet plukkes opp. Men mange retter har overlevd moderniseringen, og er en viktig del av den daglige kosten, fordi det er mat som er så høyt verdsatt.
 | |
Tveir Fiskar - en av fiskerestaurantene i Reykjavik. | |
Ut av fattigdommen
Forandringene som skjedde på 19-hundretallet betyr at det finnes et klart skille mellom matvanene hos eldre og yngre.Hrund Gudmundsdottir (72) som bor i Hveragerdi, fire mil sørøst for Reykjavik, kan huske at bare saltfisk var å få i innlandet da hun vokste opp, og kjøttet var aldri ferskt. Hun forteller at da biler begynte å dukke opp på Island, kom det en leveranse med fersk fisk i året på stedet hun bodde. Vanlig mat da Gudrun vokste opp var fisk, lam og hestekjøtt, alt som regel saltet.
Halla Gudmundsdottir (49) har høyskoleutdannelse i reiseliv, og underviser i bedriftsøkonomi. Hun mener at mange av de tradisjonelle rettene er i ferd med å forsvinne fra den daglige kosten. Men legger til at noen retter som var veldig populære tidligere, som bjuga (islandsk pølse), rispudding, kjøttboller, kjøttsuppe, kokt, stekt eller tørket fisk, og flere andre, er like populære i dag. Islendingene er også veldig stolte av lammekjøttet sitt, og spesielt det røkte lammekjøttet.
Gudrun og Halla husker begge at poteter ble servert til hvert måltid, og at melk og vann var det eneste man fikk å drikke. Brød ble bakt hjemme, samt en rekke kaffebrød og lefser som norske lesere ganske sikkert vil dra kjensel på, blant annet klinger, flötkökur, vafler og julebrød. Disse brødene og kakene er like populære i dag. Noen er å få i bakerier og butikker, og andre får man bare hjemme hos bestemor.
| |
 | | | Bæjarins besta pylsur - regn med noen minutter i kø. |
Hvordan spise som en islending?
For å spise som en islending av i dag, bør du blande en kombinasjon av det gamle og det moderne. Hvor finner man så tradisjonell hjemmelaget mat i Reykjavik?
Det er faktisk mange alternativer for turisten som er på utkikk etter islandsk mat. Restauranten Thrir Frakkar serverer for eksempel gammeldags plukkfisk og stekt eller rått hai-kjøtt. Kokt fisk er også et alternativ, og fås i mange variasjoner. En mulighet er romantiske Lækjarbrekka nederst i gågata i Reykjavik. Restauranten har tradisjonell islandsk mat, og serverer til og med skyr til dessert. Dette yougurt-lignende produktet er et must for alle matinteresserte turister, og finnes i hvert kjøleskap og hver butikk på øya.
For noe rimeligere mat kan du prøve Mulakaffi. Kafeteriaen har et rykte for å servere store porsjoner god kost til yrkessjåførene, men alle slags islendinger kommer for å spise. Stedet ligger litt utenfor sentrum, men er muligens den eneste kafeteriaen med selvbetjening der du kan finne et rikt utvalg av tradisjonell islandsk mat, og vanlige folk som vil ha et godt og rimelig måltid. Mulakaffi driver også med catering for grupper som er organisert gjennom reisebyråer, og har til og med tilberedt mat for spesielle tilstelninger oppe på isbreene.
En annen mulighet er buffetene i de store matbutikkene, som f.eks Hagkaup. Der finner man ofte varm, enkel, men god islandsk mat som kan tas med i en beholder. I butikkene får man også overaskende god ”mikroovnmat” av det islandske selskapet 1944. Firmanavnet peker på året da Island oppnådde selvstendighet fra Danmark, og gjør nok at islendinger (som vanligvis er veldig nasjonalistiske) liker maten enda bedre.
For de beste pølsene i Reykjavik, forsøk Bæjarins Besta, som ganske enkelt betyr byens beste. Pølsebutikken ble startet for 70 år siden, og ifølge eieren Gudrun Kristmundsdottir, har stedet alltid vært populært. Hun sier det ikke er noen hemmeligheter bak pølsene, foruten ”å gjøre ting skikkelig, og selvfølgelig bruke ekte tarmer i pølsene.” Turister reagerer ulikt når de prøver den islandske pølsa for første gang, men Gudrun påstår at de fleste er positive og setter pris på den spesielle smaken.
Tilgang på råvarer
Den mest dramatiske forandringen i det islandske kjøkkenet skjedde for 15-20 år siden, da en ny trend begynte å bli synlig. Tilberedingen av mat var ikke lenger begrenset av dårlig tilgang på råvarer, og man fikk en eksplosjon av produkter og ideer. Steinunn Geirsdottir (28) forteller at meksikansk og kinesisk mat er veldig populært hjemme hos henne, i tillegg til ovnsbakt kylling eller fisk, lasagne og andre moderne retter. Men fortsatt blir de gode, gamle islandske retterne satt pris på, og hun tror det vil fortsette slik i fremtiden.
Islandske mesterkokker fortsetter å utforske nye territorier i det gastronomiske universet, og de gjør stadig nye fremskritt. Mulighetene for gourmet-mat er best i Reykjavik, men også andre steder på øya kan man få smaksopplevelser i verdensklasse.
| |
 | | | Hvalsafari med sjømat rett fra havet. |
Uten mat og drikke..
FISK
Islandsk fisk har godt rykte for renhet, og kan fås havfersk året rundt. Fisken er og har vært en viktig del av islandsk kost, og i restaurantene finner man et kreativt og bredt utvalg av fiskeretter.
KJØTT
Utvalget av lammekjøtt, svin og biff er godt, og man kan også få tak i heste- og reindyrskjøtt. Islendingene har innført strenge bestemmelser for oppbevaring og håndtering av kjøtt, og bruk av hormoner er strengt forbudt. På grunn av risiko for smitte av dyresykdommer er det forbudt å importere kjøtt til øya. Islendingene er redde for at dyresykdommer som herjer i Europa skal slå ut de hittil så godt som sykdomsfrie sauene og hestene på Island. Saueholdet kan spores helt tilbake til de første bosetterne, noe som forklarer hvorfor det spises så mye lam. Tradisjonen tro, slippes sauene på beite i sommermånedene, og livnærer seg av gress og vekster som gir islandsk lammekjøtt en helt spesiell, ren smak.
DRIKKE
Islendingene er verdens største konsumenter av Coca Cola, men det kan vel ikke sies å være noen ”nasjonaldrikk”. Når det kommer til brennevin, heter nasjonalproduktet ganske enkelt ”Brennivin”, men kalles også Svarti Daudir (svartedauen) og kan kjøpes i det islandske vinmonopolet (Rikid) eller i taxfree-butikken på vei inn eller ut av landet. Mange islendinger rører ikke drikken, og onde tunger hevder at de som drikker den gjør det ut av misforstått patriotisme. Brennivin er brent på poteter og karve, og artikkelforfatteren mener i motsetning til mange islendinger at det er en god schnaps som minner om norsk akevitt, men bare bedre på smak. Islendingene lager også sitt eget øl, Viking Bjor. For noen år siden vant ølet en internasjonal konkurranse, noe de fleste islendinger på et eller annet tidspunkt nevner for tilreisende. Drikkekulturen er forresten enda litt mer utagerende enn i Norge, med typisk helgefyll. Noen utesteder i Reykjavik holder åpent til seks om morgenen i helgene, så det er mulig å smake på det islandske ølet til nær sagt alle døgnets tider.
|
